10 tesorter alle teelskere bør kjenne til

Du helst sikkert hørt om den typiske inndelingen av te;  sort te, grønn te og hvit te, men hva er egentlig forskjellen mellom de tre typene? La oss begynne med deres fellestrekk før vi dykker ned i hva som kjennetegner hver av dem. Sort, grønn og hvit te er alle laget av blader fra den samme planten. Planten heter Camelia Sinensis og kalles ofte tebusk i daglig tale. Forskjellen mellom de tre teene ligger i måten bladene blir behandlet etter at de er høstet.

Produksjonen av sort te er litt annerledes. Etter at bladene er høstet og tørket, knuses de og en gjæringsprosess starter. De knuste bladene spres ut i et rom der de får lov til å oksidere før de varmebehandles og tørkes igjen. Under oksidasjonen endrer bladene farge fra mørkebrun til svart, og det er også i denne prosessen at teen får sin karakteristiske malt-lignende, fruktige, og i noen tilfeller røykfylte, smak. Selvfølgelig smaker også sort te forskjellig avhengig av hvor i verden bladene dyrkes.

Når man snakker om de mange gode egenskapene til te, snakker man som oftes om grønn te eller hvit te, som begge er kjent for sine helsefremmende egenskaper. Men det er god grunn til å også nevne sort te, som blant annet har et høyt koffeininnhold, noe som kan være med på å styrke vår konsentrasjonsevne. Sort te kan også bidra til å styrke ens immunforsvar, og til å balansere hormonnivået hos kvinner.

I dagligtale skiller vi ofte mellom hvit, grønn og sort te, men ekte tekjennere vil vite at man mangler en, nemlig Oolong te. Oolong te er et mellomting mellom sort og grønn te, og av samme grunn blir den ofte referert til som "semi-fermentert". Det spesielle ved Oolong te er de store, grove bladene og den vakre, varme fargen.

Oolong te har tradisjonelt en mild smak og er kjent for å ha mange av de samme gode egenskapene som svart og grønn te. En av de mest kjente typene Oolong er jasmin. Jasminte er laget av Oolong-blader, som gjæres sammen med enten jasminblomster eller jasminolje. Det blir til en te som er søt og mild på smak og som lukter godt.

Pu-erh te er betegnelsen på en mørk te med kinesiske røtter. Pu-erh er preget av en spesiell aldrings- og tørkemetode, som gir teen en mørk farge. Pu-erh teene blir nemlig fermentert i motsetning til de oksiderte sorte teene. Til tross for den mørke fargen, bør ikke Pu-erh te forveksles med sort te.

Pu-erh te produseres i det sørvestlige Kina, spesielt i Yunnan-provinsen, som grenser til Laos og Myanmar. Tørke- og aldringsmetoden er ikke det eneste særpreget med Pu-erh teen. Tebladene kommer nemlig fra Da Ye-busken, som er spesielt utbredt i dette bestemte området i Kina. Pu-erh soltørkes og deretter kan teen fremstilles på to forskjellige møter: Shu eller Sheng. Sistnevnte er en kinesisk metode som er mer enn 3000 år gammel - det er blant annet denne metoden som gjør Sheng-laget Pu-erh te til en av de dyreste og mest ettertraktede teene i verden.

I Kina betegner man Pu-erh te som medisinsk te. Blant annet blir den drukketbfordi den sies å kunne senke mengden kolesterol i blodet og forbedre fordøyelsessystemet.

Rooibos er en spesiell tebusk som kun vokser i Sør-Afrika. Det er det eneste stedet som har akkurat den rette temperaturen, mengden regn og jord for at den 2 meter høye tebusken med de nålelignende bladene skal trives.

Produksjonen av Rooibos-te startet på 1930-tallet, og siden den gang har den karakteristiske kobberrøde teen fått aksept over hele verden. Rooibos er tradisjonelt en søt og nøtteaktig te, men i dag finnes den i et hav av smaker.

Hibiscus te er en umiskjennelig blomsterte. Den har en veldig spesiell rød farge og en sur smak, som minner litt som tranebær. Den inneholder mye vitamin C, som sies å være bra for fordøyelsen og blodtrykket.